Carlsminde - første bruk fradelt Carlberg
På vegne av Moss og Omegn Tenkepark skrev undertegnede et innlegg i Moss Avis for en tid tilbake. Innlegget het "Carlsminde er navnet!" Innlegget ble skrevet i forbindelse med Bohus Eiendoms utbyggingsplaner for området mellom Løkkeveien og Iittala A/S. Lokalpressen og flere av Rygges politikere brukte i den forbindelse det meningsløse ordet "Designortomta". Det sterkt misvisende begrepet skrev seg fra at Iittala A/S i en periode het Hackman Designor. Iittala A/S ligger på deler av de tidligere jordene til Carlsminde.
Carlsminde ble som første bruk fradelt Carlberg i 1867. Carlsminde er således bruksnummer 3 av gårdsnummer 89 Værne Kloster med Eløen. Bruksnummer 1 er følgelig Værne Kloster, bruksnummer 2 er Carlberg (fradelt Værne Kloster i 1840) og bruksnummer 3 er helt logisk Carlsminde.
Carlsminde hører til de områdene av Gubbeskoven som tidligst ble ryddet. Akkurat når er det vanskelig å si. Midt i Gubbeskoven må det nyryddede jordet ha ligget. Kanskje begrepet "Løkka" som alltid har fulgt gården, skriver seg helt fra tiden da eiendommen ble ryddet. Hvorvidt "Løkka" opprinnelig var en eller flere husmannsplasser under Værne Kloster, skal være usagt. Sikkert er det at eiendommen ikke er oppført som husmannsplass i "Rygge Bygdebok". Men tidlig på 1800-tallet, kanskje før, må "Løkka" i Gubbeskoven ha vært ei bortforpaktet løkke. Opprinnelig var det omtrent femti mål store jordet delt i to med et steingjerde. Begge jordstykkene hadde en liten låvebygning, men ikke bolighus.
Ved fradelingen fra Carlberg, ble Carlsminde solgt fra amtmann Carl Sibbern til Carl Jørgensen. Jørgensen eller "Jørnsen" som de fleste mossinger kalte ham, var feiermester i Moss. Carl Jørgensen kalte det omtrent femti mål store jordstykket i Gubbeskoven for Carlsminde. Navnet har etter alt å dømme en dobbel betydning. Først og fremst ønsket vel Carl Jørgensen å kalle opp eiendommen etter seg selv. Men det faktum at Carlsminde var det første arealet som ble fradelt Carlberg, kan også tyde på at Jørgensen hadde gårdsnavnet Carlberg (oppkalt etter Carl Sibbern) i bakhodet da han valgte Carlsminde som navn på eiendommen sin. Det er lite som tyder på at det var Jørgensen som satte opp de to løene som lå på Carlsminde. Disse var trolig bygget tidlig på 1800-tallet eller sent på 1700-tallet. Jørgensen, som bodde i Høienhaldgata 1 i Moss, bygde aldri bolighus på Carlsminde, eller "Jørnseløkka" som folk flest kalte eiendommen. Det var et ganske velkjent fenomen at byfolk kjøpte løkker på landet hvor de dyrket og dro på utflukt til. Fenomenet er godt kjent fra for eksempel Aker-bygdene (se artikkel om Solheim og Fredensborg). "Jørnseløkka" etter hvert bare kalt "Løkka", var ikke den eneste løkka på Høida som ikke hadde bolighus. En annen eiendom som faktisk aldri hadde annen bebyggelse enn en låvebygning, var det sydligste Høidebraaten. Denneløkkeeiendommen lå der hvor Gartnerveien går i dag. Midt på jordet lå det en stor tømmerlåve som brant ned til grunnen i 1975. Høidebraaten-løkka var i sin tid i eie av vognmann Johan Nilsen. I likhet med Carl Jørgensen bodde også Johan Nilsen i Moss og dyrket sin løkke på landet. Johan Nilsens eiendom ble kalt "Nilseløkka". Johan Nilsen solgte sin løkkeeiendom til Otto Ruud som drev løkka som tilleggsjord til gården Kvaen. Etter dette ble løkka kalt "Ruudløkka".
Tilbake til Carlsminde, eller "Jørnseløkka"; Thorvald August Jørgensen overtok eiendommen etter faren. Som sin far var også Thorvald August Jørgensen feiermester i Moss og bosatt i Høienhaldgata 1. Enkelte husker nok fremdeles Thorvald August Jørgensens tre ugifte døtre og sønn som ble boende i Høienhaldgata. Særlig bør eldre mossinger huske datteren Regine Jørgensen som var lærerinne på Moss Folkeskole (Skarmyra skole) i hele sitt liv. De siste årene Jørgensen eide "Løkka", forpaktet han den bort. I den minste av eiendommens løer ble det innreid et rom som forpakteren bodde i. Siste forpakter skal ha vært Martin Hanan.
I 1893 solgte Thorvald August Jørgensen Carlsminde eller "Løkka" til artikkelforfatterens oldefar, Ludvig Hansen. De to første årene bodde Karoline og Ludvig Hansen med fire små jenter i den innreide løa. Boforholdene var dårlige, og den første nyttårshelgen var det så kalt i rommet de bodde i, at ungene ikke fikk lov til å stå opp. Den største av løene ble påbygget stall, fjøs og grisehus og framsto nå som en ordentlig låve. Stall og fjøs sto ferdige i 1894 og var bygget av plankekapp eller "knubb". "Knubben", som ble kjøpt på Øresaga, ble murt opp på omtrent samme måte som murstein. Til fugemasse bruktes tynn leire blandet med agner. I 1895 sto nytt våningshus ferdig på Carlsminde. Huset er en tidtypisk midtpipebygning i enkel sveitserstil. Hustypen finnes på en lang rekke småbruk og gårder på Østlandet. Huset er bygget av planklaft og oppført av tømrer Samuel Strandbakken. Strandbakken tok kr 900,- for å bygge huset, materialene var inkluderte i prisen. Dessuten skulle han rive løa som hadde vært benyttet som bolig og bruke det han kunne bruke av gamle materialer, herunder gamle, smidde spiker! På regnværsdager satt Samuel Strandbakken og læregutten Adolf Ekholt i et rom i låven og rettet spiker. Huset ble bygget på sommerstid og Karoline og Ludvig med ungeflokken bodde midlertidig på låven etter at Strandbakken begynte å rive løa som så langt hadde vært hjemmet deres.
I 1923 overtok Ludvig Hansens datter og svigersønn, Ellen og Nils Nilsen, Carlsminde. Ellen og Nils var artikkelforfatterens besteforeldre. Kallenavnet "Løkka" ble hengende ved Carlsminde. "Alle" kalte Ludvig Hansen for "Jørnseløkker'n" og Nils Nilsen ble vekselsvis omtalt som "Nils eller Nilsen på "Løkka"", av andre som Nils "Løkka". På Nils Nilsens tid ble det gjort store forbedringer både hva bygninger og jordarealer angår. Som for så mange andre på Høida, var hovedgeskjeften på Carlsminde dyrking av grønnsaker på friland. Det ble også dyrket jordbær og poteter. Husdyr var en selvsagt del av driften, og på Carlsminde var det kuer, griser, høner og hest.
I 1962 ble jordene på Carlsminde solgt til Rygge kommune. Veiene Løkkeveien, Gubbeskogveien og Midtveien krysser i dag de tidligere jordene på Carlsminde. Dessuten ble industribedriften Il-O-Van (dagens Iittala) reist på den nordligste delen av eiendommen. I mange år etter salget hadde Nils Nilsen bruksrett på de gjenværende jordbruksarealer. Jordene leide han bort til brødrene Janitz som i all hovedsak dyrket gressløk på Carlsminde. Hovedbygning med tilhørende tomt og uthusbygning fulgte ikke med i salget da kommunen kjøpte jordene. Den bortimot tohundre år gamle låven forfalt og i dag er det bare røysene tilbake. Nesten i alle fall. Stallen, som Ludvig Hansen bygde i 1893, står enda (2007). Hovedbygningen som i dag har adressen Løkkeveien 36, eies av Ellen og Nils Nilsens sønn, Knut Nilsen. Huset har med andre ord vært i samme families eie siden det ble bygget i 1895.
Hva er status i dag for det velklingende navnet Carlsminde? Har det gått i glemmeboka? Nei, ikke helt i alle fall. Det var en generaltabbe av Rygge kommune å kalle veien over Carlsminde for Løkkeveien. Veien er oppkalt etter gårdens klengenavn. Ikke nok med det, veien burde uansett ha hett Løkkaveien. Løkkeveien med e blir altså klengenavnets klengenavn - sterkt! Dessuten er navnet upraktisk siden det til stadighet forveksles med Løkkegata i Moss. Både artikkelforfatterens bestefar Nils og nevøen hans, Øivind Larsen på Fredensborg, påpekte i sin tid at navnet på gården var Carlsminde og ikke "Løkka"! Men kommunens planleggere "visste" selvsagt best! "Du må'kke komme her og komme her!" som den store filosof Øystein Sunde sier det.
Enda finnes rester av jordarealene på Carlsminde. Deler av området er regulert til friområde. Området gir et godt inntrykk av hvordan landskapet i småbruksgrenda Høida en gang var. Flere fine og bevaringsverdige steingjerder finner vi der. Av særlig interesse bør steingjerdet ved Midtveien være. Steingjerdet er mye eldre enn både Carlsminde og Carlberg. Opprinnelig var steingjerdet delet mellom Værne Kloster og Dyre. Nåværende parkbelte nord for Løkkeveien vil etter alt å dømme blir omregulert til tomter for eldreboliger. Byggeplanene er foranledningen til at Rygge kommune og lokalpressen har brukt det meningsløse ordet "Designortomta". Undertegnede klaget navneforvirringen inn for Rygge kommune og orienterte Bohus Eiendom om det riktige navnet. Bohus Eiendom tente straks på det flotte navnet og begynte å omtale området med sitt rette navn. Rygge kommune har også gjort sitt. Carlsminde-navnet er nå på plass i kommuneplanens arealdel. Det skulle bare mangle!
Selv om vitale deler av Carlsminde fremdeles eksisterer, er det ikke mange synlige spor tilbake etter familien Jørgensen, rent bortsett fra selve gårdsnavnet og en høygaffel som skal ha tilhørt Carl Jørgensen. I Moss er det ingenting tilbake etter feiermesterfamilien. Huset deres, som hørte til blant byens eldste trehus, var nærmeste nabo til den vakre Nyquistgården. Jørgensens hus og Nyquistgården "kledde" hverandre på en fin måte. Men den slags argumentasjon har aldri stått sterkt i Moss. "Feiermestergården" som enkelte kalte huset, ble revet i 1983.