Azora Larsens kolonialforretning på Bergersborg

For nærmere femti år siden forsvant den siste kolonialforretningen på Bergersborg. Da hadde Azora Larsens kolonialforretning og dens etterfølger Bergersborg Kolonial stengt dørene og en del av dagliglivets rutiner var for alltid brutt.  I kolonialen på Bergersborg traff man kjente både foran og bak disken og nyheter ble formidlet raskere enn i datidens medier. Mange av kundene hos Azora Larsen kom ikke bare for å handle, men også for å slå av en prat. En stol ved disken innbød til en hvil under handelen. Det var like viktig med informasjon om varene som opplysninger om nabolaget.

I boligstrøkene var 1950, -60 og -70-tallets nærmeste forretning en nærbutikk på hjørnet. Melkebutikken, tobakksforretningen, fiskebutikken og ikke minst kolonialen, dekket de viktigste behovene. Varene ble båret fra kjøpmannen, gjerne av husmoren mens ektemannen var på jobb. Om vinteren var det godt å ha en sparkstøtting eller en kjelke til å trekke varene på. Det var også vanlig at kjøpmennene solgte på bok, som det het.

Diskhandel og selvbetjening

Litt lenger unna kolonialen på hjørnet, lå skomakeren og frisøren, renseriet, sykkelreparatøren, banken eller posthuset. I sentrum lå varehus med moteklær, dame- og herrekonfeksjon, manufakturer og stoffer samt spesialforretninger for vesker, hansker eller sportsutstyr.

I 1950-årene skjedde det også en overgang fra handel over disk til selvbetjening. Selvbetjening var nytt og ukjent og mange eldre var bekymret for handletempoet der dette ble innført. Kolonialbutikken hadde vært et fast punkt i hverdagstilværelsen for mange husmødre, et sted hvor man møttes for å slå av en prat.

Seksti kolonialforretninger

Byen hadde ved utgangen av 1957 seksti kolonialforretninger og tjueseks melkeutsalg. Flere kjøpmenn ønsket å ha melkeutsalg, men fikk bestemt avslag fra Moss Meieri. Hver enkelt kjøpmann måtte søke om å få lov til å selge melk. Melk var ferskvare som trengte nedkjøling, enten det var i spann eller på flasker. Det nærmeste melkeutsalget for de som bodde på Bergersborg, var ute ved Tronvik eller på Hoppern. De fleste kolonialforretningene hadde på denne tiden fått fryse- og kjøledisk, men en del, særlig av de mindre og eldre, manglet dette. Noen kolonialforretninger hadde eget kjølerom til oppbevaring av egg og smør.

Mye var likevel ved det gamle enten du handlet i en kolonial eller selvbetjening. En lang disk med et kassaapparat skilte ekspeditør og kunde. Disken hadde en åpning med et klaffebord som kunne slås opp. Varene var pent stablet i hyller. Betalingen ble slått inn på et kassaapparat med sveiv eller lagt i en skuff under disken. Gram- og kilovekten i hvitlakkert stål med plastføtter, var flittig brukt. Betjeningen kunne alle prisene på varene, og med en kort blyantstump ble prisene raskt summert på en liten blokk. Ingen priser ble avrundet, hvert øre måtte med. Det gjaldt overalt hvor du handlet, ikke minst hos Azora Larsen på Bergersborg.

«Nå kommer varer!»

I årene 1957-59 drev Azora Wilhelmine Larsen (Lorentzen) en liten kiosk i Tronvikveien 57. Sortimentet begrenset seg stort sett til tobakk og sjokolade. To år seinere, 23. februar 1959, flyttet Azora inn i nye, større og mer moderne lokaler på samme sted. Kolonialens innredning fulgte lengderetningen på lokalet med inngangspartiet vendt mot Tronvikveien. Navnet ble endret til Azora Larsens Kolonialforretning, og hun skulle holde driften gående fram til 1968.

Azora var alene med å betjene kundene i butikken og arbeidsdagene kunne være lange. Etter endt arbeidsdag var det godt å sette seg ned på en stol med bena senket ned i et vaskevannsfat med grønnsåpe.

Ukeblader som var bestilt noen dager i forveien, ble solgt med strikk og en håndskrevet lapp med kundens navn. Dette hentet kundene stort sett selv. Når det gjaldt større vareleveringer, sto Olav Berge for utkjøringen av varene og vanligvis var dette på torsdager. Geir Hansen som i sin barndom bodde på Tronvik, kalte ham i mange år for «Varer». Moren hans sa: «Nå kommer varer!»

«Stupet»

Olav Berge fikk gjerne hjelp av sønnen Rolf med utkjøring av varer fra Azora Larsens Kolonialforretning. Berge hadde en hvit Renault 4, toseter, med et bredt og høyt varerom med topphengslede bakdører.

Renaulten hadde bare det nødvendigste av utstyr, kun det viktigste var med. Gearspaken var plassert midt på dashbordet. Bilen hadde termostatstyrt kjølevifte og bremser med trykkutjevning mellom bremsene foran og bak. Kjølesystemet var lukket, og det var ingen kontroll av vann og frostvæske. Rolf kan fortelle at varmeanlegget manglet tilstrekkelig kapasitet i virkelig kaldt vær, og bilen trengte lang tid på å bli ordentlig varm når man startet kjøringen en kald dag. Mesteparten av varmluften kom dessuten i hodehøyde. Forhjulene hadde en tendens til å miste grepet på våt veibane når bilen var fullastet med varer til kundene. Mange vil nok mene at den konkurrerte med Citroën 2CV som hadde omtrent like høy standard som Renault 4. Den mest strevsomme vareleveringen, var i den gamle leiegården «Stupet» fra 1890-årene. Bygningen som lå ved Tronvikstranda, hadde to fulle etasjer med loftsleiligheter og etter krigen hadde den gjennomgående vært brukt som kommunal leiegård. «Stupet» var nedslitt og dårlig vedlikeholdt, dette gjaldt i særdeleshet trappeoppgangen som var mørk og noen ganger helt manglet belysning. Rolf Berge kan fortelle om tunge varer som måtte manøvreres opp de glatte trappene.

Plass til en halv gris

I Azora Larsens Kolonialforretning ble det solgt vanlige kolonialvarer, men butikken manglet en ordentlig kjøttdisk. Skulle man handle kjøtt, måtte man følge Tronvikveien videre til Tronvik Selvbetjening som hadde egen avdeling for kjøtt og pølsevarer.  Leif og Randi Holmen i Tronvikveien 75 kunne også friste med lett sommerkost, godt utvalg i hermetikk og ferieproviant, smør, ost og mineralvann fra kjøledisk. Det var en viss konkurranse mellom de to kolonialene, og i 1962 gikk Azora Larsen til anskaffelse av et moderne fryseboksanlegg. Året etter søkte Azora om påbygg og utvidelse av fryseanlegget som lå atskilt i et eget bygg nordvest for kolonialen. Flere husstander på Bergersborg, Tronvik og Refsnes leide plass i frysebygget. Fryseboksene kunne gi plass til en halv gris, og gode naboer delte gjerne på en gris når det nærmet seg jul.

Azora ble i likhet med mange kolonialhandlende i byen medlem av Moss Kolonialkjøpmenns Forening som var tilsluttet Norges Kolonialkjøpmenns Forbund. I 1968 ble kolonialen solgt til Ivar og Rigmor Tobiassen for kroner 140 000. Butikken ble nå hetende Bergersborg Kolonial, og med rett til å selge øl. Bergersborg Kolonial annonserte i lokalavisene for et godt utvalg i kolonial, hermetikk og ferieproviant. Det gikk dessuten mye av øl og mineralvann. Kolonialen ble lagt ned 1. mars 1973.