Kjoppia på Bergersborg
For litt over tohundre år siden flyttet enkefrue Anne Cathrine Købke til Bergersborg fra Kubberød. Hun ble kalt «Kjoppia» fordi hun var halt og gikk med ei krykke. På Bergers hadde man aldri ro for krykka til Kjoppia. Det dunket over golvet seint på natta, helst ved to-tretida. Det var også en merkelig dør på våningshuset, den fra «salen», en av stuene i første etasje, og ut til det ene siderommet. Midnattstid gikk den opp og igjen, ikke av trekken, nei, klinken ble ført helt ned. Deretter tok det til å subbe over golvet. Et sted på stueveggen var det også bestandig leven.
Stjålne penger og beskyldninger om underslag
Mens ektemannen levde, var det ikke noe godt forhold mellom Anne Cathrine og fogden, og visstnok var heller ikke økonomien god. Sammen med sin kusk og leilighetsvise elsker, planla i alle fall fruen å røve tollkassen, og planen ble utført en gang mannen var bortreist. Nøklene til kassen ble tatt i klærne hans, hvorpå fru Købke ble kjørt til Moss av kusken. Kuppet ble utført med all forsiktighet. Og da pengene var tatt, lå nøklene atter i fogd Købkes klær. Alle måtte tro det var han som hadde begått underslaget. Han kom for retten og ble dømt til livsvarig slaveri på Munkholmen utenfor Trondheim, der han også døde. Men ryktene om sakens sammenheng var imens begynt å løpe, og det så til slutt mørkt ut for de to misdederne. Pengene ble gravd ned, og kusken reiste.
Nedgravd skatt
Før sin død skal kusken ha bedt sin sønn reise tilbake til Jeløy og prøve å få tak i dem, og han ga følgende anvisning: «Ta av ved Refsnesalleens begynnelse og gå til du på høyre hånd ser en brun stein i bakken. Der ligger tollpengene nedgravd i en jernkiste!» Sønnen reiste, men fant ikke steinen. Var det kanskje enkefrue Købke selv som hadde flyttet pengene? Og sa det nye ryktet sant som pekte ut lysthuset i hagen som det nye gjemmestedet?
Frøken Elisa Chrystie på Torderød, som var kommet i besittelse av Bergersborg, lot en gang jorden under lysthuset grave ut, og det ble da funnet en steinsetting for ei kiste, men ingen kiste...