Jacob Kielland Sømme og Christen Sandberg i hardt vær

Jacob Kielland Sømme og Christen Sandberg i hardt vær
Jacob Kielland Sømme, udatert. Fra en av skissebøkene hans.

En kveld rett etter at Jacob Kielland Sømme hadde flyttet til Bergersborg, hadde han og Christen Sandberg blitt invitert til selskap hos konsul H. A. Reinert i Kongens gate, der han holdt hus i andre etasje. Reinert var Jacob Sømmes svigerfar. Det begynte å bli sent, det var i februar, og snøen lavet ned. Skyssgutten Brynild Brynildsen, hadde ventet lenge og begynte å bli utålmodig. Han hadde kjørt sluffa opp foran sadelmaker og tapetserer Harald Kures gård i Kongens gate.

Torvgården fra en annen årstid og med andre fremstående personligheter i småbyen Moss. Hans Kure står i døra og Johannes Johannessen sitter i vogna.

Gjestene forlater selskapet

Omsider kom begge herrene med sine respektive fruer. Politimester Nilsen som patruljerte opp og ned Kongens gate mellom Høstegården og Oplandsbanken, hilste på det gemyttlige selskapet og ønsket dem god tur hjem. Christen Sandberg påkalte skysskaren som nesten var borte i snøføyka.  Alle fire tok plass, og sledeturen kunne starte. Etter en stund hadde de passert brua og kunne begynne på den lange og tunge turen opp Helgerødgata før stans på Bergersborg. Jacob og fru Signe ble sluppet av. Ferden gikk videre bort Refsnesalleen og svingte inn mot Krona.

Snøføyka hindrer sikten

Sikten var nå blitt enda dårligere, men en rødmalt uthusbygning kunne så vidt skimtes.  Kjerreveien var nesten ikke farbar, og sluffa støtte mot en stubbe.  Hesten rykket til med det resultat at Sandberg og frue havnet på bakken. Skyssgutten mistet hesten, og de kunne høre bjella som en svinnende lyd.

Skyssgutten måtte gi seg på tilbakeveien uten hest og sluffe.  Han var ikke hjemme før mellom fire og fem på morgenen.

Uten hest og sluffe

Hvor var så hesten?  Den sto dagen etter utenfor stallen med dragerne etter seg. Sluffa ble gjenfunnet veltet i snøen utenfor Nanna Olsens daværende melkebutikk i hjørnegården til Sykehusgata.  Den hadde slått seg løs på sin ville ferd over kuppelstein mens nordenvinden ulte rundt gatehjørnene.  Klokkene hos urmaker Dahl viste at det var langt ute i den nye dagen. I mellomtiden hadde politi Nilsen støtt på hesten som motvillig hadde rettet seg etter hans instrukser.  Skyssgutten fikk nok av den slags kjøring. Sandberg skaffet seg etter hvert en blakk fjording og egen sluffe.